USF VERFTET
Hjem > Nyheter > WERNER HERZOG + KLAUS KINSKI

WERNER HERZOG + KLAUS KINSKI

Fra innspillingen av Fitzcarraldo. Et stort ego er nyttig når en skal dra en båt gjennom jungelen i Amazonas. Under: Herzog og Kinski diskuterer.
Fra innspillingen av Fitzcarraldo. Et stort ego er nyttig når en skal dra en båt gjennom jungelen i Amazonas. Under: Herzog og Kinski diskuterer.

Kreative radarpar er det mange av. Få av dem har imidlertid vært mer konfliktfylte og selvdestruerende enn de to kjærlige fiendene Werner Herzog og Klaus Kinski. Herzog gjorde sine beste filmer med Kinski i hovedrollen, og Kinski gjorde sine beste prestasjoner under Herzogs regi. Cinemateket USF viser fem filmer av Werner Herzog, med Klaus Kinski.

Werner Herzog har laget både spille- og dokumentarfilm. Som en del av den tyske nye bølgen på 1970-tallet, som blant annet omfatter regissører som Rainer Werner Fassbinder, Margareth von Trotta, Volker Schlöndorff og Wim Wenders, var Herzog en velkjent og litt annerledes regissør. Han er først og fremst kjent for sin billedskapende evne; i et miljø preget av realister har hans filmer et sjeldent preg av det symbolske og visjonære. Mest kjent er han nok for sine fem filmer med Klaus Kinski i hovedrollen. I tillegg har Herzog laget tolv spillefilmer og femten dokumentarfilmer.

Klaus Kinski var 18 år eldre enn Herzog. Han døde i 1991, 65 år gammel. En ytterst selsom karriere var over, og filmverdenen hadde mistet en uerstattelig skuespiller. Hans intense, utstående, isblå øyne og radmagre og senete kropp, gjorde han til en perfekt typecast i ulike filmer. Hans gjennombrudd kom i 1965 da han gjorde seg bemerket i to så forskjellige filmer som Sergio Leones "For et par dollar mer" og David Leans "Dr. Zhivago". Før dette hadde han blant annet vært russisk agent i agentfilmen "That Man in Istanbul" (1964), galning i thrilleren "Scotland Yard versus Dr. Mabuse" (1963) og banditt i sauerkraut-westeren "Winnetou II" (1964). Etter disse filmene var det vel meningen at han skulle tilbringe sine neste ti år rundt studioene i Cinecittà utenfor Roma og Almeria i Tyskland, beskjeftiget med diverse biroller som passet hans lumske ytre. I sin selvbiografi "Dying to Live" fra 1976, klager Kinski på sin skjebne gjennom disse årene og mente at verden burde ha sett hans genialitet mye tidligere. I stedet for å spille i diverse europeiske popcornfilmer - han kalte det "dying" - mente han seg berettiget til hovedroller i store, dramatiske verker og stående ovasjoner på røde løpere rundt på verdens filmfestivaler - noe han refererte til som "living".

Alle visste at Klaus Kinski var gal. Med sin intense personlighet krevde han all oppmerksomhet hele tiden - fikk han ikke det, ble han krakilsk. Det var blant annet episoder under innspillinger der hans motspillere gjorde gode prestasjoner i enkeltscener, bare for å oppleve at Kinski med overlegg ødela sekvensen for å hindre andre i å stjele oppmerksomheten fra ham og hans prestasjoner. Historiene om ham er utallige, selv om ettertiden nok har gjort legenden Kinski mer avsindig enn han i virkeligheten var. Sikkert er det i hvert fall at hans ekstreme utstråling fascinerte både publikum og kritikere, og hans intensitet gjorde ham til en perfekt protagonist i Werner Herzogs symbolmettede filmunivers.

Mytene om Herzog og Kinski er mange. Mye er rykter, noe er halvsannheter som har vokst seg store, og resten er stort sett den hele og fulle sannhet; eksempelvis at Herzog under innspillingen av Fitzcarraldo - langt inn i Amazonas og milevis unna sivilisasjonen - sto med et ladd gevær bak kamera for å hindre Kinski i å stikke av. Sant er det også at indianerhøvdingen som var statist i samme film en kveld gikk til Herzog og i fullt alvor tilbød seg å kverke "den hvite djevelen", som de kalte Kinski.

Noe av problemet i forholdet mellom Herzog og Kinski var at de begge hadde enorme ego. Begge så seg selv som den viktigste og mest uunnværlige personen i filmene de lagde. Samtidig hadde begge visshet om at den andre også var uunnværlig - bare ikke like uunnværlig som seg selv. De var begge rimelig anarkistiske i levestil, konstant i opposisjon til autoriteter og samfunn generelt, og kjempet kompromissløst for individets frihet. Koblingen mellom visjonæren Herzog, som var veldig fascinert av sterke, egenrådige samfunnsoutsidere, og Kinski, som definitivt passet en slik beskrivelse, ble en unik kilde til intense person- og miljøskildringer på film. Kombinasjonen av Herzogs visuelle talent og unike blikk for å la landskapet gjenspeile karakterenes indre, og Kinskis intense tolkninger av rastløse, mistilpassede og herjede personer var perfekt. Filmene de skapte sammen fremstår som noe av det mest severdige i europeisk film.

De fem filmene som vises er:

MIN BESTE FIENDE (Mein Liebster Fiend) fra 1999. Dette er Herzogs dokumentar om sin venn Klaus Kinski. Vises onsdag 5 januar kl. 19:00 + torsdag 6 januar kl. 21:00.
Trailer på Youtube her.

AGUIRRE (Aguirre, Der Zorn Gottes) fra 1972. Vises onsdag 5 januar kl. 21:00 + torsdag 6 januar kl. 19:00

WOYZECK fra 1979. Vises søndag 9 januar kl. 19:00 + onsdag 12 januar kl. 21:00.

FITZCARRALDO fra 1972. Vises onsdag 12 januar kl. 18:00 + søndag 16 januar kl. 21:00.

NOSFERATU - NATTENS VAMPYR (Nosferatu, Phantom der Nacht) fra 1979. Vises torsdag 13 januar kl. 21:00 + tirsdag 18 januar kl. 19:00.

Alle filmene har norske undertekster. For å se filmer på Cinemateket USF må en være medlem i en filmklubb. Medlemsskap koster kr. 90 og selges ved inngangen. Medlemsskapet gjelder for både Cinemateket USF, Bergen Filmklubb og de fleste andre filmklubber i Norge.
Billett kr. 40 til alle filmer.
Se Cinemateket USFs nettsider for mer informasjon og fyldige programomtaler.

Opprettet: 3/1-2011

USF Verftet - Georgernes Verft 12, 5011 BERGEN - Tel: (+47) 55 30 74 10 Web: Kyber Kommunikasjon