USF VERFTET
Hjem > Nyheter > GODARDS 60-TALLSFILMER

GODARDS 60-TALLSFILMER

"En Oscar betyr ingenting" sa den legendariske filmregissøren. Nå er det 50 år siden debutfilmen hans, og tiden er inne for å dykke ned i Godards mest kjente filmer fra 60-tallet.


Særtrekkene fra den "franske nye bølgen" er også primære særtrekk i Godards produksjon: Det håndholdte kameraet, de hverdagslige settingene, den fragmentariske fortellemåten, subjektiviteten, metareferansene og den tydelige gleden over amerikansk genrefilm. Et vesentlig aspekt ved den franske nye bølgen var at nå fremstod regissørene som personlige filmkskapere, auteurer. Jean-Luc Godard var den mest kompromissløse bidragsyter til denne revolusjonen, dels gjennom egne filmer og dels gjennom innflytelsen på yngre filmskapere. Særlig blant independent-regissører som brødrene Kaurismäki, Hal Hartley og Quentin Tarantino har han fått heltestatus.

Med forbehold om vanskeligheten av å klassifisere Godards filmer, kan hans produksjon deles i tre perioder. Den første er perioden fra debuten Til siste åndedrag (1959) til Weekend (1967). Disse filmene er hans lettest tilgjengelige, og hans største kommersielle suksesser. Lekenhet og en oppfinnsom formeksperimentering kjennetegner filmene fra denne perioden. Fra 1968 begynner hans uttalte marxistiske periode, noe filmene i økende grad utover 60-tallet hadde vist klare tendenser frem mot, både Weekend og Kineserinnen (1967) kan hevdes å være marxistiske/maoistiske og sterkt antiborgerlige. Godard mente imidlertid at selv ikke dette var nok; han ville lage film på en politisk måte og ikke bare politiske filmer. Selv om filmene hans nok hadde vist politiske sympatier, var han fortsatt en filmskaper innenfor det borgerlige systemet. Å lage film politisk innebar for Godard å beskrive og forklare verden fra et proletarisk ståsted. Slik kunne han som filmskaper bidra til å forandre verden. Filmskaping ble en sekundær aktivitet, en detalj i den store revolusjonen, og filmene fra perioden er mer som kampagitasjon å regne. I 1972 vendte Godard ryggen til sitt maoistiske prosjekt, og tok opp igjen tråden fra sin tidligere produksjon. Fra da av, og frem til i dag, har han regissert flere essayistiske filmer ; ofte på video eller på digitale formater, der han blant annet kaster kritiske blikk på vår moderne billedkultur. Ikke minst behandler han sitt stadig tilbakevendende tema: kommunikasjon.
Det er utelukkende filmer fra Godards første periode som presenteres på Cinemateket USF i februar, men de spenner til gjengjeld over hele dette avsnittet i hans produksjon.

Tekst fra artikkel på Cinemateket USFs nettsider. Les hele artikkelen her.

Filmene som vises er
Til siste åndedrag, 1960. Milepæl-filmen som ga sekstitallspublikummet en kraftig bakoversveis med sin ultra-hipphet, amoral og hyperaktivitet.
Vises tirsdag 15 februar kl. 20:00 og onsdag 16 februar kl. 18:00

Les Mépris, 1963. En av de vakreste filmene man kan beskue på et lerret: med Capris fantastiske landskap som ramme; virtuost fotografert av Coutard i scope-format i rene, nærmest pop-aktige farger; Delerues suggererende vakre musikk-tema - og Brigitte Bardot.
Vises onsdag 16 februar kl. 20:00

Outsiderbanden, 1964. En pulp-gangsterpastis.To landsens kompiser leker gangstere som i halv alvor og halvt skjemt spiller ut sine forbilder. Når spillet blir alvor - en tantes penger skal stjeles - klarer de ikke lenger å skille mellom lek og virkelighet. Godard skyver på våre forventninger til karakterenes "logiske" handlingsmønstre i denne filmen, som har en bisarr slutt. Vises onsdag 9 februar kl. 20:00 og tirsdag 15 februar kl. 18:00.

Den gifte kvinnen, 1964. Charlotte studerer ofte ukeblader der kroppslige mål og proporsjoner fremstilles som avgjørende for en kvinnes verdi. Hun lever i en klisjé- og ukebladverden. Ikke ett øyeblikk er hun oppmerksom på sin egen selvutslettelse. Filmen skildrer et døgn i Charlottes liv. Hun lever en pen, borgerlig tilværelse med mann, barn og elsker. Denne dagen får hun vite at hun er gravid, men hun vet ikke om det er med mannen eller elskeren.
Vises 23 februar kl. 20:00 og tirsdag 1 mars kl. 18:00

Alphaville, 1965. Med Alphaville fortsatte Godard å utfordre etablerte filmgenre, denne gangen science-fiction filmen. Agenten Lemmy Caution reiser til Alphaville for å ta til fange eller uskadeliggjøre Dr. von Braun. som noen år tidligere forlot De Ytre Land. Han er nå ansvarlig for Alpha-60, datamaskinen som styrer Alphaville. Når Lemmy Caution møter sin kontakt i byen, finner han ham døende på et lugubert hotell.
Vises tirsdag 22 februar kl. 20:00 og onsdag 23 februar kl. 18:00

Min venn Pierrot, 1965. Jean-Paul Belmondo spiller Ferdinand Griffon, en mann som er misfornøyd med sitt ekteskap. På vei hjem fra et middagsselskap forelsker han seg i barnevakten, den fortryllende Marianne. Sammen bestemmer de seg for å flykte fra Paris, og med Mariannes tidligere gangstervenner i hælene legger de ut på en reise full av kjærlighet, penger og mord.
Vises torsdag 24 februar kl. 20:00 og søndag 27 februar kl. 18:00.

Weekend, 1967. En film som er i frenetisk opposisjon til alle filmens skrevne og uskrevne regler. Men i motsetning til enkelte av Godards filmer ledsages den barnslig insisterende forkastelsen av alle vedtatte sannheter her av en sunn dose humor.
Vises torsdag 10 februar kl. 21:15 og søndag 13 februar kl. 18:00.

Billett på Cinemateket USF koster kr 80.
Medlemsbillett kr 40.
Medlemsskap kr 100.

Billettsalg ved inngangen.

 

 

 

Opprettet: 14/2-2011

USF Verftet - Georgernes Verft 12, 5011 BERGEN - Tel: (+47) 55 30 74 10 Web: Kyber Kommunikasjon