USF VERFTET
Hjem > Nyheter > CINEMATEKETS DOUBLE BILL

CINEMATEKETS DOUBLE BILL

Ett av Cinematekets favorittkonsepter fra Hollywood er "Double bill" visning av film som passer sammen. SHAFT og BLACULA matcher hverandre i underarten av exploitation-sjangeren: blaxploitation.

Cinemateket i Bergen henter to blaxploitation-filmer ut fra arkivenes dype kjellere, nemlig Blacula og den originale Shaft fra 1971.

Double bill-konseptet ble født ut av tanken om å gi publikum mer. Rundt 1910 kunne en typisk filmforestilling bestå av en danseopptreden, en animert kortfilm, en kort komedie, en filmavis og så hovedfilmen. Under depresjonen på 1930-tallet sank kinobesøket, og kinoeiere prøvde å gjøre enda mer ut av forestillingene sine. Dermed innførte man en B-film før hovedfilmen, der hovedfilmen gjerne var en såkalt A-film med større budsjett og større stjerner. Det sprang opp egne filmstudioer som spesialiserte seg på produksjon av B-filmer, og disse ble nedlatende nok kalt Poverty Row-studioene. Etter hvert fikk også de store studioene øynene opp for at det var penger å hente i B-filmen, og dermed begynte de å lage sine egen billig-filmer, gjerne med bruk av kulissene fra en annen storfilm.

The double bill fikk også fyr på bålet på grunn av noe vi kjenner fra dagens TV-verden, såkalt block-booking. Det vil si at de store Hollywood-studioene krevde at kinoene kjøpte visse av deres B-filmer sammen med de attraktive A-filmene. Den viktige rettsaken mellom staten USA og Paramount Pictures i 1948 gjorde praksisen med block-booking ulovlig. Til tross for dette holdt double bill-konseptet seg lenge. Det smått legendariske studioet American International Pictures (AIP) baserte seg på en ide om å tilby kinoene en double bill bestående av to B-filmer til en lavere pris enn én A-film. I lys av dette er det ikke veldig merkelig at AIP har stått for en høyst severdig samling rask og skrammel fra Hollywoods bakgård.

Ved inngangen til 1960-årene var double bills stort sett forvist til drive-in-kinoer, hvor de holdt seg i mange år. Spredte forsøk på opplivinger har dukket opp med ujevne mellomrom, men i dag brukes begrepet stort sett slik vi gjør med Shaft og Blacula - to filmer som har noe til felles, eller som rett og slett bare passer å vises sammen.

Stikkordet er blaxploitation, en underart av exploitationfilmen. Det er et noe nedsettende begrep som impliserer at filmene er laget utelukkende for å utnytte potensialet i et publikumsegment - i dette tilfellet svarte amerikanere. Det er selvsagt noe i dette, for med blaxploitation-filmene tok afro-amerikanere selv kontroll over filmmediets fremstilling av dem selv. Men at dette er det eneste interessante med filmene er bare tull, de står fjellstøtt på egne ben. Shaft er filmen som med sin enorme popularitet nærmest gjorde blaxploitation mainstream. Isaac Hayes' musikk bærer tittelkarakteren frem på en måte som gjør Samuel Jacksons karakter i 2000-remaken til en svært blek kopi. Blacula tilhører på sin side en liten underkategori av underkategorien blaxploitation: monsterblaxploitation. Det er en kuriosa-sak som ikke bare handler om en svart vampyr, men som også faktisk er en fin liten horrofilm som fungerer uavhengig av blaxploitation-merkelappen.

sw

SHAFT vises tirsdag 4. september kl. 21:00 og onsdag 5. september kl. 19:00

BLACULA vises tirsdag 4. september kl. 19:00 og onsdag 5. september kl. 21:00


Billetter kjøpes ved inngangen før visning.
Ordinær kr 80
Medlemspris kr 40

Medlemsskap i Cinemateket og Filmklubben kr 100

Opprettet: 3/9-2012

USF Verftet - Georgernes Verft 12, 5011 BERGEN - Tel: (+47) 55 30 74 10 Web: Kyber Kommunikasjon